Byrja den 1ste februar 2021. Sist umgjord den 9nde november 2026.
Høgnorsk umsetjing
Crowdin‐sida fyre den offisielle umsetjingi
Eg hev’ i lang tid fyresleget fyre Mojäng å leggja inn høgnorsk i Minecraft, og i byrjingi av 2024 vardt målet endelega lagt inn i umsetjetolet Crowdin. I september 2024 vardt Minecraft: Java Edition tilgjengt på høgnorsk.
D’er myket som skil seg frå den nynorske i den høgnorske umsetjingi, millom annat at nyare normer, jamvel dei uskrivne, hava myket mindre å segja. Umsetjingi skal vera etter høgnorsk / landsmålsk tradisjon og då fylgjer det med at det ikkje er fleirtalet som skal styra, etter di den landsmålske tradisjonen er halden i hævd av langt færre. Difor skal norskt ordtilfang koma yver det lånte, um det so er mindre kjent fyr’ ålmenta i dag.
Av ting som verda onnorleides i høgnorskumsetjingi er desse nokre av dei vegtugaste:
- Lasta verd lada. Soleides lada ned, nedladd / ‐t, lad ned o. s. fr. fyre lasta ned og nedlasta.
- Norske ord som jordeple fyre potet, alda fyre frukt, fjerrflytja fyre teleportera, dvergsmide fyre krystall o. s. fr.
- Endå meire grunnleggjande og norskrøtt mål en nynorskumsetjingi. Finn helder upp ord en å nytta eit krunglut eitt.
- mangtal av segnord. Det er rett nog ikkje vanlegaste høgnorsken, men mangtal lyt med.
- (uvisst) Sidefall slik det er nyttat i t.d. Heimsyn. D.e. berra i mangtal: i hondom. Eintalsformene kunde ha’ voret med (i yververdenne, i steinøydonne), men då er eg uviss på um formene frå Mållekken elder Norsk Grammatik ero best. Formene i Norsk Grammatik er ‐e fyre både (sterkt) hannkyn og inkjekyn, men ‐em og ‐in på Mållekkem. Valet stend då millom i skogem og i nærleikam, elder i skoge og i nærleika. Lika eins fyre sterkt og linnt inkjekyn (‐in og ‐an mot ‐e og ‐a). Difor er det tryggast med berra mangtal, av di det heve større tradisjon i skrift, og er jamt yver ‐om.
- Dei typiske skilnadene: Hava og heve fyre ha og har, ganga og gjeng fyre gå og går, standa og stend fyre stå og står, segja fyre seia o. s. fr.
- Norsk Ordbog frå 1873 og Grunnmanuskriptet som grunnlag, ikkje Nynorskordboka (UiB‐ordboki). Språkrådet er ingen autoritet i høgnorskumsetjingi og det som måtte vera likt skal vera frå ei røynleg vurdering av kvat som er best og ikkje berra fylgja ordboki blindt.
Høgnorsknormi
Høgnorsk heve mange former, men umsetjingi lyt nytta den med mest samtykke. Ho skal ikkje vera meir konservativ en landsmål, men samstundes halda seg undan nyare og stundom lånte former som stå. Elles lyt umsetjingi skilja seg frå den gjeldande nynorske og vera meir en eit avbrigde av dessé. Det er òg vegtugt å hugsa at detta ikkje verd kvardagsmål elder slik det kjennest naturlegast å skriva høgnorsk, snøgt, i heilt ålmenne høve, men ein myket gjenomtenkt målbunad, der det estetiske er vel so vegtugt som bòdskapen. Torvi for ei meir „demoktatisk“ målføring grunnad på det vanlegaste i moderne skrift er større i nynorskumsetjingi, som skal nå ut til alle nynorskingane, men høgnorskumsetjingi er for dei som ynskja retteleg høgnorsk, um det so er mindre vanlegt i dag.
Sermerkte fråvik og hugsereglar
ei blokk – mange blekker (einstavingstonelag)
Minecraft‐umgripet block er so serskilt i tyding, og ikkje minst innarbeidt, at det luraste trulega er å nytta nokot likt på norsk, um so blokk ikkje heve denne tydingi frå gamalt. Då vert det soleis eit eiget sermerkt ord/umgrip knytt til Minecraft‐verdi, utan tyglane frå det røynlege ordet, og kann få ei bøygjing etter mynster frå nedervde ord. Det norske ordet blokk, jamvel um det lånt frå tysk gjenom dansk, heve i sume målføre fenget mangtalsbøygjingi blekk´er, og d’er òg denne me hadde ventat frå eit nedervt norskt ord (← *blǫkk, jf. isl. blökk).
Bøygjingi kunde òg ha voret blakker liksom isl. blakkir, men det heve ’kje den same målføre‐studnaden som nemnd yver her.
verda – verd – vardt – vordet
Segnordet verta/verda heve ‐d‐ i umsetjingi, etter landsmålsnormi hans Ivar Aasen.
fyre er skrìvet som fyr’ framfyre sjølvljod.
I umsetjingi er for/fyre skrìvet med fullformi fyre, og denne er avstytt til fyr’ framfyre sjølvljod. Soleides t.d. „fyr’ å gjera“. Formi for er berra nyttad fyr’ engelsk too (for mykje, for langt o. s. fr.).
heve er òg avstytt til hev’ fyre sjølvljod.
T.d. Du hev’ aldri drepet [leikar].
Utbreidt bruk av avstytte former.
Munnlege avstyttingar som kann ’kje, d’er og ’nom / ’nne ero nyttade i skrift.
Gjenomført u‐ljodbrigde i hokyn av lagord.
T.d. former som svort og long, men òg kór fyr’ hokyn av kvar (gn. hvǫ‐, liksom hvá‐, verd kó‐ på nynorsk, jf. eikor ← einhvǫr). Detta gjeld ikkje i lagformene av segnord (t.d. skadd av skada), di u‐ljodbrigde i desse ikkje finst på nynorsk, ikkje eingong i Sætesdal.
Nokre ord som ero ulike deim i nynorskumsetjingi
| Høgnorsk |
Nynorsk |
Merknad |
| dvergsmide |
krystall |
Dvergsmide er ’kje eit utbreidt namn for krystall i dag, men gløymt er det ikkje, fyre jamvel Nynorskordboka heve dvergsmie. Elles hava både Grunnmanuskriptet og Norsk Ordbog ordet.
|
| jordeple |
potet |
Eg tenkte på å nytta jordeple allstad, men var rædd det kom til å vera merkande, soleides at nokon „tok saki i eigne hender“ og fór åt Crowdin. Eg vil ikkje hava normgalne petimetrar til å pirka i umsetjingi. Då verd trulega honom, undan og verkty offer fyre rettingi.
|
| fjerrflytja |
teleportera |
No hugsar eg ikkje um detta er nokot eg fann elder fann på sjølv, men d’er ikkje vandare en at ein flyt nokot til ein fjerr stad, nett som at eit fjerrsjå syner eit fjert sjå.
|
| alda |
frukt |
Einast nyttat i koralda, som korkje likjest nokor røynleg alda, elder hev’ teket namn frå ei. Det tarv ikkje vera alda, men eg tykkjer det er greidt å nytta ordet. Frukt er i alle høve uturvande.
|
| brandgul |
oransje |
Her stend valet millom brandgul og raudgul. Sidan raudgul kann vera ein raudleg gul trur eg samanlikningi med brand er tryggare. Nokon røynleg vande er det ikkje med raudgul, so det spyrst kvat folk tykkja.
|
| kyndel |
fakkel |
Eg skulde gjerne ha nyttat kyndel i nynorskumsetjingi, men folk hava jamvel synt mothug til asen fyr’ esel, so eg vil ’kje brigda nokot folk ero so vane med, serlega ikkje nær det strengt teket ikkje er galet med fakkel.
|
| skjåvengja |
skinnvengje |
Skjåvengja læt rett og slett betre. Det er dessutan meir grannsamt, av di dei hava skjå i vengjom, som rett nog er eit slag skinn, men det er ikkje som hud. D’er elles hovudformi hjå Aasen.
|
| lekk (‐jer) |
lenkje |
Vanlegt i høgnorskrørsla hev’ voret lenk elder lekk, etter di lenkja er rangt umsett frå engelsk der dei ikkje hava skilnaden. Ein „link“ er ein lekk i den lekkja som er heimsveven.
|
hått stòda |
modus |
D’ero andre ord som òg høva her, m.a. lag, elder det halvnorske måte, men hått er eit godt ord med høvande tyding til mykje. Like vel er det yverskygd av måte og form, so det kann vera greidt å få fram i ljoset att.
Eg hev’ byrjat med å nytta stòda i umsetjingi. Det treng sjølvsagt ikkje enda som det um folk hava betre hugskot då.
|
| lada |
lasta |
Nær det heiter download på engelsk og me i alle år hev’ havt lada skip og lada byrsor, so både kann det – og lyt det – heita lada ned på norsk. Lasta er rett og slett eit heilt uturvande ord, som ikkje berra er eit nylaga ord etter tyske last, men som jamvel skyv til sida norske lada som alt havde rette tydingi og var i bruk til nett dei same tingi. Um det so hev’ vortet slik at lada er sét ulikt i dag, m.a. med lading av telefon, so er lasta inkje godt andreval. Der er det best med nokot norskt som liknar det norskdanske, t.d. lessa til lass (lasta hev’ ikkje eingong ljodbrigde).
|
| sløda |
kappe |
Sløda er eit norskt ord som kann tyda um lag det same som kappa, og stend i Dansk‐norsk ordbog av Steinar Schjött. Ordet heve tydingi „et sidt Klædningsstykke, en stor Vams eller Kappe“ hjå Aasen. I Norsk Ordbok 2014 er andre tydingi „sidt kledeplagg; stor kappe, kufte“. No er ikkje tystykket ein ber på ryggen i spelet nokor stor kufta eller kappa, men det det er sidt, og høver til fyrste tydingi av ordet „Slæb, noget som man drager efter sig“.
|
Ting å tenkja på
- Med denne umsetjingi heve me eit godt høve til å fremja alt, so me kann ganga for Aasen‐formene ‐arne og ‐erna um me vil. Spursmålet då er um Minecraft, utan utgreiding um uttala (d.e. nn(j) / dn for ⟨rn⟩), er den beste måten å syna denne stavnaden.
- Skal sidefall (um umsetjingi skal nytta det) òg koma fram i varaordi og lagordi der det finst? T.d. i dessom / ollom / minom hondom, elder med eintal: i hinne handenne, i dessom skogem o. s. fr.. Med sidefall i desse ordi vert det slik.
- Eg hev’ gravet og fann anten skriftlegt elder talemålslegt grunnlag for desse formene:
|
hannkyn |
hokyn |
inkjekyn |
mangtal |
annat |
| denne |
dessom |
desse |
desso |
dessom |
| min |
minom |
minne |
mino |
minom |
| den |
deim |
di |
deim |
| all |
— |
ollom |
| kvar |
kvòrjom |
— |
kvòrjo |
kvòrjom |
(kór‐, kvèr‐) |
- Er det best med auga elder augat? Det ser ut til å vera ein regel at all ‐at vart ‐a, men det kann godt vera av di dansk ikkje hev’ ‐at og verkar ikkje som grunnlag for den sers danskbundne statsnynorsken. Jamfør daud ⟨d⟩ anna en i ord som likjest dansk.
- Korleis skal segnordi vera bøygde? Med ‐ade, ‐at som hjå Aasen, elder ‐a, ‐a som i seinare umbrøyte? Skal lagformi av dei sterke vera ‐et elder ‐e?
Ordlista
- attempt sjå try
- azalea → lyngrosa ho.
- backup → trygdaravrìt in.
- conduit → flødar ha, etter framlegg frå Jens Bergensten til svensk flödare. Engelske conduit tyder nokot som leider elder fører, og kann soleides vera leidning elder dilikt, men i Minecraft er tingen so onnorleides frå alt me kjenna frå røyndenne at me standa frie til å nytta det som kjennast rettast. Flødar gjev tankar um flod og sjo, som høver godt nær flødaren er nyttad nedi sjodyptenne.
-
copper golem → eirkalve ha, eirgjengel ha elder koparkall ha. Her tenkte eg å taka høvet til å vera meir kreativ med umsetjingi. Det fyrste namnet som kom til meg var koparkall, og det var soleides det eg nyttade i nynorskumsetjingi. Derimot tenkte eg det kunde ha voret kjekt å sjå kvat namnet hadde voret um det var eit frumgamalt konsept, som ein kann tenkja seg at eit „golem“ er. Det næraste me heve „golem“ i sogebokheimen er mokkurkalve, ein kunstig jøtul lagad av leir med hjarta frå ei merr, so det næraste her til lands er kann henda -kalve då.
Eit gamalt ord for kopar var eir, det som i dag tyder koparrust, og i den eldste tidi var det nog detta me hadde nyttat i namnet åt eit slikt kvikende. No er det ikkje berra eit stykke kopar, men skil seg ut ved at det liver og gjeng umkring, og eg tenkte difor det gav meining å lata namnet skildra detta. Nokot som gangar hadde i rein tyding gjevet meining, men endingi -ar er for ny til at me finn det i dei eldste ordi våre. Sjå t.d. på fisken aurride (= aur-ridar), der -e stend i staden for latinskættade -ar. Gangar heve helder ikkje den rette svipen etter mi meining og verkar for turt og funksjonelt utan myket kulturell tyngd.
Hadde det voret råd å nytta det gamle etterfestet -e til segnordet ganga (soleis *gjenge) hadde det høvt godt, men eg fann ikkje spor av eit slikt ord i eldre mål. Derimot fann eg *gangilaz og gn. *gengill som òg tyder gangar. På norsk verd detta soleides gjengel (gjengjel). Ein annan verknad av dessé formenne er at likskapen med det minkande etterfestet -el gjev det ny tyding som nokot litet, og lèt ein lesa eirgjengel som eit litet kvikende som gjeng umkring.
Um me vil leggja meir tyngd på det eit golem er – eit manneskapat vette lagat av ikkje-livande emne (t.d. leir) – so verd det næraste hjå oss å knyta det til Mokkurkalve. Mokkur er eit gamalt ord for leir, frå fger. *maku̯az (u̯-en vardt stavingsberande etter burtfallet av -a-, attåt vanleg skjerping av -ku̯- til -kku̯-), medan kalve trulega er det ålmenne ordet for segen attum leggen. Det segjer soleides ikkje so myket um kvat vettet er, men i staden at det heve kalvar av leir. Men, um detta høvde i norrøn gudetru skulde vel eirkalve – og jamvel jarnkalve – høva til liknande vette av kopar og jarn.
- couldn’t → kunde ikkje.
-
creaking →
knerkande knerk ha. Knerken er som ein lùt av skogem sjølv, med skap av eit stykke tre som løyner seg millom trestomnane. På engelsk vert han kalla creaking elder the creaking (beint fram ‘den knerkande’), men spursmålet er um me skal nytta same ordlaging på norsk. Skal skræmslet hava namnet knerkande av uferdug lagform skulde det nog ha voret lagat um til eit namnord med ålmenn namnordsbøygjing. Soleis bunden form knerkanden og fleire knerkandar.
Eg heve fyrebils kallat skræmslet knerk, liksom ljodet, og det tykkjest gjeva namnet litt av den same tvitydingenne som creaking, som òg er namnet på ljodet. Soleis vert skræmslet som ei ikjøting av dei nefse ljodom ein høyrer i bleikhagam. Same kva me endar med er både knerk og knerkande betre en knerkar slik nokre mål diverre hev’ umsett det. Vanden med ‐ar er at det fastset ein som gjer gjerningi (agens), og dreg det burt frå tanken um at det er sjølve knerken i skogen som fylgjer deg. Slik eg kjenner det gjer ein tydeleg agens skræmlet meir turrt og keidsamt en um det fær vera uklårt.
Umsetjing i andre mål: tydsk Knarz (etter knarzen ‘knerka’), svensk knarrträd, islendsk brakandi, dansk knirken ‘knerking’, polsk trzeszcz (knerkeljodet).
-
creaking heart →
knerkehjarta knerkadal ha. Det engelske namnet ser ut som at det er hjarta som knerkar, og det kann nog vera sant det mèd, men det er vel heldst uppkallat etter skræmslet. Same kvat kjem det naturlegare å nytta ei samansett form på norsk.
D’er seinre kunngjort at spelet òg fær eit slag kvåda som likjest knerkehjartat på lìt, og spursmålet er då um heart hev’ å gjera med heartwood ‘adalved’. Kvat kunde då umsetjingi ha’ voret? Kann henda knerkadal (knerkâl)?
- disabled → avsleget.
- enabled → påsleget.
-
eyeblossom → augblom ha. Uvisst um blomen skal heita augneblom, augeblom elder berra augblom. Han hev’ eitt ljosande „auga“, so namnet lyt nog heldst nytta eintal (auge‐), men ser me på korleis ord med eintal auga ofte ter seg på norsk er stomnen aug‐ vel so venta.
- failed to sjå couldn’t
- golem → -kalve ha. Den snaraste måten å tala um golem-ane i spelė er samansetjingar med -kall elder -kjempa, men eg kom til å tenkja på um det var nokor vis å høva den folketrubundne tydingi av upphavsordė endå beter. I norrøn gudetru hava me Mokkurkalve, som er ein leirjøtul som vardt kvìk med eit merrarhjarta. Det likjest mykje den soga som verd fortald um dei jødiske golemane, og Mokkurkalve tykkjest då vera ei liketyding av di jødiske vettė. No heve vel ikkje -kalve nokor sertyding annat en segen attum leggen, men samansetjingar som eirkalve, jarnkalve o. s. fr. verda i alle fall lika noggranne som Mokkurkalve.
- icologer → isbue ha. Denne kom ikkje med i spelet.
- illager → illbue ha. Rimar på bygdarbue og ransbue.
- illusioner → sjonkvervar ha.
-
pale garden → bleikhage ha. Ordet garden er ikkje nyttat nokon annan stad i spelet, so detta lendet innfører i so fall eit nytt umgrip. Skal det vera hage, elder finst det betre ord?
-
pale oak → bleikeik ho. Eit bleikt (og folnat) avbrigde av myrkeikenne.
-
pale moss → bleikmose ha. Denne mosen likjest eit det slaget grå lav som ofte heng frå tre, på norsk kallat skjegglav, strylav o. s. fr., men nær dei hev’ valt å kalla det moss på engelsk i staden for lichen ‘lav’ må me berra tru det var eit medvitet val at det skal vera mose og ikkje lav. På bokmål, derimot, hava umsetjarane gjenget myket sterkare mot å gjera bleikhagen til eit slag norsk æventyrskog, der bleikmosen heiter hyldrestry (skogen heiter elles huldreskog). Å knyta ein slik parallell til norsk folketru kann i nokre høve vera greidt (t.d. draug / sjodraug fyre drowned), men nett her er det litt for myket. Hadde huldrefolk voret ein ting i Minecraft hadde ein røynlega fundet deim i skogem.
- pillager → ransbue ha. Rimar på bygdarbue og illbue.
- player → leikar ha (nn. spelar).
- powder snow → mjøll ho, (i samansetjing) mjell‐.
-
resin → kvåda ho. Eit slag sevja frå bleikeiki, men jamvel um eik ikkje er eit bartre er detta snarare ei kvåda. Grunnformi åt kvåda er kvådeklumpar som ein so kann herda med omnen og nytta til ymse blekker.
- spore → (blossom o. s. fr.) mose ha.
- squid → spruta ho. Squid tyder akkar, men dyret i Minecraft hev’ åtta armar i staden for tio, og er soleis ei vanleg spruta; elles umset me det dei svenske utviklarane hava tenkt og ikkje naudsynlega berra det dei hev’ gjenge for på engelsk.
- try → freista; ~ again → freista å nyo.
- village → bygd ho.
- villager → bygdarbue ha.
- vindicator → hævdar ha.
- warden → vord ha.
- world → heim ha.
Den nye heimen, The Sift
Næste år (2027) kjem ein ny heim i Minecraft for fyrste gong på 15 år. På engelsk kjem denne til å heita The Sift. Her er nokre tidlege tankar um norsk umsetjing:
-
blub → blubb ha. Det engelske namnet tykkjest ikkje hava onnor ordsoga en at det heve løget ljod, og blubb er soleides ei norsk tileigning av di. Kynet verd elles hannkyn liksom stubb, klubb, skrubb o. s. fr.
-
dartbak → geirbak ha.
-
echo golem → ómkalve ha. Til ordet golem heve eg valt å nytta -kalve, etter Mokkurkalve frå norrøn gudetru.
-
monarch → drott ha.
-
nuzzle → nosl ho / in.
-
singer → syngje ha / syngja ho elder songar. Fyrste etter ei frumgomol ending til agensformer som ofta er funni i dyrenomn, t.d. aurride (aur-ridar), nateskrikja (nate-skrikar) o. s. fr., so det høver godt fyre nokot som skal vera so frumgamalt som detta kvìkendet. Frumgermansk agensfom av *singwaną (→ syngva → syngja) hadde voret *singwô ha elder *singwǭ ho, som då måtte ha vordet hannkyn: *syngi / *syngvi elder hokyn: *syngja / *syngva.
-
The Sift → Såldet in, Sili ho (Såldheimen, Silheimen) elder Sifti ho. Um Mojäng lèt namnet verda umsett stend eg millom tri vòl. To sift på engelsk tyder å sælda elder sila, so ei bein umsetjing av The Sift skulde då ha vordet ei tilsvarande norsk avleiding av segnordė, t.d. Sældet (jf. eit kast av kasta, elder eit skifte av skifta). Um ikkje den engelska tydingi er so vegtug er det kann henda eit val å berra ganga fyre Sifti, for det heve norskt nog ljod alt (jf. rift, gift o. s. fr.). Det er elles det det måtte ha voret um dei ikkje løyvde umsetjing av namnė.
Ei onnor tyding av såld kunde derimot ha voret nokot knytt til såler, jf. sålarstein (eng. soulshale) og andre sålarskylde ting i dessom heimem.
-
soulshale → sålarstein ha. Det engelske ordet shale tyder leirstein elder leirskifer, men det er fyrebìls det einaste sålargrjotet i spelet, og noko som sålarstein høver best då. Det engelske namnet er kann henda valt av di dei heve det stutte ordet shale alt, som gjev ei greid samansetjing.
— Eiliv Ulvestad