Eiliv.no — Framsida | Bokstova | Crocs | Peikarar
Byrja den 1ste februar 2021. Sist umgjord den 9nde november 2026.

Høgnorsk umsetjing

Crowdin‐sida fyre den offisielle umsetjingi


Eg hev’ i lang tid fyresleget fyre Mojäng å leggja inn høgnorsk i Minecraft, og i byrjingi av 2024 vardt målet endelega lagt inn i umsetjetolet Crowdin. I september 2024 vardt Minecraft: Java Edition til­gjengt på høgnorsk.

D’er myket som skil seg frå den nynorske i den høgnorske umsetjingi, millom annat at nyare normer, jamvel dei uskrivne, hava myket mindre å segja. Umsetjingi skal vera etter høg­norsk / lands­målsk tradisjon og då fylgjer det med at det ikkje er fleir­talet som skal styra, etter di den landsmålske tradisjonen er halden i hævd av langt færre. Difor skal norskt ord­til­fang koma yver det lånte, um det so er mindre kjent fyr’ ålmenta i dag.

Av ting som verda onnorleides i høgnorsk­umsetjingi er desse nokre av dei vegtug­aste:

Høgnorsknormi

Høgnorsk heve mange former, men umsetjingi lyt nytta den med mest samtykke. Ho skal ikkje vera meir konservativ en landsmål, men samstundes halda seg undan nyare og stundom lånte former som stå. Elles lyt umsetjingi skilja seg frå den gjeldande nynorske og vera meir en eit avbrigde av dessé. Det er òg vegtugt å hugsa at detta ikkje verd kvardagsmål elder slik det kjennest naturlegast å skriva høgnorsk, snøgt, i heilt ålmenne høve, men ein myket gjenomtenkt målbunad, der det estetiske er vel so vegtugt som bòdskapen. Torvi for ei meir „demoktatisk“ målføring grunnad på det vanlegaste i moderne skrift er større i nynorskumsetjingi, som skal nå ut til alle nynorskingane, men høgnorskumsetjingi er for dei som ynskja retteleg høgnorsk, um det so er mindre vanlegt i dag.

Sermerkte fråvik og hugsereglar

ei blokk – mange blekker (einstavingstonelag)

Minecraft‐umgripet block er so serskilt i tyding, og ikkje minst innarbeidt, at det luraste trulega er å nytta nokot likt på norsk, um so blokk ikkje heve denne tydingi frå gamalt. Då vert det soleis eit eiget sermerkt ord/umgrip knytt til Minecraft‐verdi, utan tyglane frå det røynlege ordet, og kann få ei bøygjing etter mynster frå nedervde ord. Det norske ordet blokk, jamvel um det lånt frå tysk gjenom dansk, heve i sume målføre fenget mangtalsbøygjingi blekk´er, og d’er òg denne me hadde ventat frå eit nedervt norskt ord (← *blǫkk, jf. isl. blökk).
Bøygjingi kunde òg ha voret blakker liksom isl. blakkir, men det heve ’kje den same målføre‐studnaden som nemnd yver her.

verda – verd – vardt – vordet

Segnordet verta/verda heve ‐d‐ i umsetjingi, etter landsmålsnormi hans Ivar Aasen.

fyre er skrìvet som fyr’ framfyre sjølvljod.

I umsetjingi er for/fyre skrìvet med fullformi fyre, og denne er avstytt til fyr’ framfyre sjølvljod. Soleides t.d. „fyr’ å gjera“. Formi for er berra nyttad fyr’ engelsk too (for mykje, for langt o. s. fr.).

heve er òg avstytt til hev’ fyre sjølvljod.

T.d. Du hev’ aldri drepet [leikar].

Utbreidt bruk av avstytte former.

Munnlege avstyttingar som kann ’kje, d’er og ’nom / ’nne ero nyttade i skrift.

Gjenomført u‐ljodbrigde i hokyn av lagord.

T.d. former som svort og long, men òg kór fyr’ hokyn av kvar (gn. hvǫ‐, liksom hvá‐, verd kó‐ på nynorsk, jf. eikor ← einhvǫr). Detta gjeld ikkje i lagformene av segnord (t.d. skadd av skada), di u‐ljodbrigde i desse ikkje finst på nynorsk, ikkje eingong i Sætesdal.

Nokre ord som ero ulike deim i nynorskumsetjingi

Høgnorsk Nynorsk Merknad
dvergsmide krystall

Dvergsmide er ’kje eit utbreidt namn for krystall i dag, men gløymt er det ikkje, fyre jamvel Nynorskordboka heve dvergsmie. Elles hava både Grunn­manuskriptet og Norsk Ordbog ordet.

jordeple potet

Eg tenkte på å nytta jordeple allstad, men var rædd det kom til å vera merkande, soleides at nokon „tok saki i eigne hender“ og fór åt Crowdin. Eg vil ikkje hava normgalne petimetrar til å pirka i umsetjingi. Då verd trulega honom, undan og verkty offer fyre rettingi.

fjerrflytja teleportera

No hugsar eg ikkje um detta er nokot eg fann elder fann på sjølv, men d’er ikkje vandare en at ein flyt nokot til ein fjerr stad, nett som at eit fjerrsjå syner eit fjert sjå.

alda frukt

Einast nyttat i koralda, som korkje likjest nokor røynleg alda, elder hev’ teket namn frå ei. Det tarv ikkje vera alda, men eg tykkjer det er greidt å nytta ordet. Frukt er i alle høve uturvande.

brandgul oransje

Her stend valet millom brandgul og raudgul. Sidan raudgul kann vera ein raudleg gul trur eg samanlikningi med brand er tryggare. Nokon røynleg vande er det ikkje med raudgul, so det spyrst kvat folk tykkja.

kyndel fakkel

Eg skulde gjerne ha nyttat kyndel i nynorskumsetjingi, men folk hava jamvel synt mothug til asen fyr’ esel, so eg vil ’kje brigda nokot folk ero so vane med, serlega ikkje nær det strengt teket ikkje er galet med fakkel.

skjåvengja skinnvengje

Skjåvengja læt rett og slett betre. Det er dess­utan meir grann­samt, av di dei hava skjå i vengjom, som rett nog er eit slag skinn, men det er ikkje som hud. D’er elles hovud­formi hjå Aasen.

lekk (‐jer) lenkje

Vanlegt i høgnorskrørsla hev’ voret lenk elder lekk, etter di lenkja er rangt umsett frå engelsk der dei ikkje hava skil­naden. Ein „link“ er ein lekk i den lekkja som er heims­veven.

hått stòda modus

D’ero andre ord som òg høva her, m.a. lag, elder det halvnorske måte, men hått er eit godt ord med høvande tyding til mykje. Like vel er det yver­skygd av måte og form, so det kann vera greidt å få fram i ljoset att.

Eg hev’ byrjat med å nytta stòda i umsetjingi. Det treng sjølvsagt ikkje enda som det um folk hava betre hugskot då.

lada lasta

Nær det heiter download på engelsk og me i alle år hev’ havt lada skip og lada byrsor, so både kann det – og lyt det – heita lada ned på norsk. Lasta er rett og slett eit heilt uturvande ord, som ikkje berra er eit nylaga ord etter tyske last, men som jamvel skyv til sida norske lada som alt havde rette tydingi og var i bruk til nett dei same tingi. Um det so hev’ vortet slik at lada er sét ulikt i dag, m.a. med lading av telefon, so er lasta inkje godt andre­val. Der er det best med nokot norskt som liknar det norsk­danske, t.d. lessa til lass (lasta hev’ ikkje eingong ljodbrigde).

sløda kappe

Sløda er eit norskt ord som kann tyda um lag det same som kappa, og stend i Dansk‐norsk ordbog av Steinar Schjött. Ordet heve tydingi „et sidt Klæd­nings­stykke, en stor Vams eller Kappe“ hjå Aasen. I Norsk Ordbok 2014 er andre tydingi „sidt klede­plagg; stor kappe, kufte“. No er ikkje ty­stykket ein ber på ryggen i spelet nokor stor kufta eller kappa, men det det er sidt, og høver til fyrste tydingi av ordet „Slæb, noget som man drager efter sig“.

Ting å tenkja på

Ordlista


— Eiliv Ulvestad

Atterbod

Namn:


Heimsida (valfritt):


Bod: